Second Love anmeldelse

Sist oppdatert: Februar 2026

Second Love er en nederlandsk datingtjeneste rettet mot gifte mennesker og folk i forhold som søker diskret kontakt utenfor partnerskapet. Tjenesten er en direkte konkurrent til Victoria Milan, men scorer lavest av alle tjenester vi har testet på teknisk sikkerhet med kun 45 prosent.

Hva er Second Love?

Second Love er en datingtjeneste som ble grunnlagt rundt 2009 i Nederland. Tjenesten drives av IM Media BV, et nederlandsk selskap som spesialiserer seg på nisjedatingtjenester. Second Love ble utviklet spesifikt for mennesker i faste forhold eller ekteskap som ønsker å utforske romantiske eller seksuelle forbindelser utenfor det eksisterende partnerskapet.

Konseptet er det samme som Ashley Madison og Victoria Milan: en plattform der gifte eller samboende mennesker kan møte likesinnede for diskrete møter. Second Love opererer i flere europeiske land, med hovedtyngden i Nederland, Belgia og de skandinaviske landene. Selskapet har ikke offentliggjort nøyaktige brukertall, men er vesentlig mindre enn de to nevnte konkurrentene.

Tjenesten posisjonerer seg som et trygt sted for diskret utforskning, og legger vekt på at alle brukere befinner seg i samme situasjon. Denne felles forståelsen er ment å skape en mer komfortabel atmosfære enn på generelle datingplattformer, der man risikerer å møte mennesker som ikke aksepterer utenomekteskapelig kontakt.

Det er viktig å forstå konteksten for tjenester som Second Love. Etter Ashley Madison-hackingen i 2015, der persondata for millioner av brukere ble offentliggjort, har sikkerhet og personvern blitt særlig kritiske vurderingskriterier for denne typen tjenester. Konsekvensene av et datainnbrudd hos en tjeneste for utroskap kan være langt mer alvorlige enn hos en vanlig datingtjeneste, ettersom eksponering kan ødelegge familier og karrierer.

Slik fungerer Second Love

Registrering på Second Love begynner med å oppgi en e-postadresse og velge et brukernavn. I motsetning til mange andre datingtjenester krever ikke Second Love kobling til sosiale medier eller telefonnummer for registrering, noe som er positivt fra et diskresjonsperspektiv. Du oppretter deretter en profil med en kort beskrivelse av deg selv og hva du søker.

Profilbildet er valgfritt, og du har mulighet til å gjøre bildet uskarp eller kun vise det for utvalgte brukere. Denne funksjonen er viktig for målgruppen, der synlighet kan ha alvorlige konsekvenser. Mange brukere velger å dele bilder privat gjennom meldinger i stedet for å ha dem offentlig på profilen.

Søkefunksjonen lar deg filtrere på kriterier som alder, kjønn, avstand og hva du søker. Du kan bla gjennom profiler og sende interessemarkører til personer du finner attraktive. For å sende og lese meldinger kreves imidlertid kreditter, noe som bringer oss til betalingsmodellen.

Second Love bruker et kredittsystem i stedet for et tradisjonelt abonnement. Du kjøper en pakke med kreditter som deretter brukes til å utføre handlinger på plattformen. Å sende en melding koster et visst antall kreditter, å se et profilbilde koster kreditter, og å bruke premium-funksjoner koster kreditter. Denne modellen gir fleksibilitet sammenlignet med et bindende abonnement, men kan også bli overraskende kostbar for aktive brukere.

Meldingssystemet er relativt enkelt, med mulighet for tekstmeldinger og sending av bilder. Det finnes ingen videochat eller avanserte kommunikasjonsfunksjoner. Grensesnittet er funksjonelt, men virker noe utdatert sammenlignet med moderne datingapper. Navigasjonen er enkel nok, men den visuelle opplevelsen er langt fra polert.

Priser og abonnement

Second Loves prismodell skiller seg fra de fleste datingtjenester ved å bruke et kredittsystem i stedet for et månedlig abonnement. Du kjøper kreditter i pakker, og disse brukes deretter til å sende meldinger, se bilder og bruke andre funksjoner på plattformen.

Kreditttpakkene varierer i størrelse og pris. En liten pakke koster typisk rundt 200 kroner og gir nok kreditter til å sende et begrenset antall meldinger. Mellompakker ligger rundt 400 kroner, mens de største pakkene kan koste opp mot 600 til 800 kroner. Jo større pakke du kjøper, desto lavere blir prisen per kreditt.

Fordelen med kredittsystemet er at du ikke binder deg til et løpende abonnement med automatisk fornyelse. Du betaler kun for det du bruker, og det er ingen risiko for å bli bundet til en lang abonnementsperiode. Ulempen er at kostnadene kan bli høye for aktive brukere som sender mange meldinger og bruker plattformen regelmessig.

Det er verdt å merke seg at enkelte handlinger som kan virke gratis, som å se hvem som har besøkt profilen din, også kan kreve kreditter avhengig av tilgangsnivå. Denne praksisen med mikrotransaksjoner kan gjøre det vanskelig å forutsi de totale kostnadene, og mange brukere rapporterer at de bruker mer enn forventet.

Sammenlignet med en tjeneste som Victoria Milan, som bruker et mer tradisjonelt abonnement, kan Second Love være enten billigere eller dyrere avhengig av bruksmønsteret ditt. For de som er sporadiske brukere kan kredittsystemet være fordelaktig, mens hyppige brukere sannsynligvis vil betale mer enn et fast abonnement hos en konkurrent.

Diskresjon og personvern

Diskresjon er det viktigste vurderingskriteriet for tjenester som Second Love. Ironisk nok scorer Second Love svakest av alle tjenestene vi har testet på teknisk sikkerhet, med kun 45 prosent. For en tjeneste som eksplisitt retter seg mot mennesker som trenger å holde aktiviteten sin hemmelig, er dette spesielt bekymringsfullt.

Second Love krever en e-postadresse for registrering. Selv om du kan opprette en separat e-postkonto for dette formålet, representerer e-postadressen likevel et sporbart element. For å kjøpe kreditter må du dessuten oppgi betalingsinformasjon, og transaksjoner vil vises på kontoutskriften din. Avhengig av hvordan betalingen prosesseres, kan transaksjonsbeskrivelsen avsløre at det dreier seg om en datingtjeneste.

IM Media BV, selskapet bak Second Love, er et nederlandsk selskap underlagt europeisk personvernlovgivning og GDPR. Dette gir deg rettigheter knyttet til innsyn i og sletting av dine data. Selskapets personvernerklæring beskriver hvordan data samles inn og brukes, men som med mange datingtjenester er det uklart i hvilken grad data deles med tredjeparter.

Ashley Madison-hackingen i 2015 demonstrerte de potensielt katastrofale konsekvensene av et datainnbrudd hos en utroskapsplattform. Persondata ble offentliggjort, noe som førte til ødelagte ekteskap, karrierer og i noen tilfeller tragiske utfall. For brukere av Second Love bør dette være en sterk påminnelse om risikoen ved å dele personlig informasjon med en tjeneste som håndterer denne typen sensitive data, spesielt en tjeneste med svak teknisk sikkerhet.

Fra diskret.me sitt perspektiv er det grunnleggende problemet at Second Love krever identifiserbar informasjon for å fungere. E-post og betalingsinformasjon kan spores tilbake til deg, og den svake tekniske sikkerheten øker risikoen for at denne informasjonen kan bli kompromittert. For mennesker som virkelig trenger diskresjon, er dette en uakseptabel risikoprofil.

Teknisk sikkerhet

Vår erfaring med Second Love

Vi opprettet en testprofil på Second Love for å evaluere tjenesten fra et norsk perspektiv med fokus på diskresjon og sikkerhet. Registreringsprosessen var enkel og rask, noe som er positivt. Du trenger kun en e-postadresse og et brukernavn for å komme i gang, og hele prosessen tar under fem minutter.

Profilopprettelsen gir deg mulighet til å holde bildet ditt skjult eller uskarp, noe som er en viktig funksjon for denne målgruppen. Vi satte pris på at tjenesten ikke presser deg til å dele mer informasjon enn nødvendig under registreringen. Sammenlignet med tradisjonelle datingtjenester som eDarling eller Parship er informasjonskravet vesentlig lavere.

Da vi begynte å søke etter andre brukere i Norge, ble det raskt tydelig at den norske brukergruppen er begrenset. Vi fant et moderat antall profiler, men mange virket inaktive. Profilbilder var ofte uskarpe eller fraværende, noe som er forståelig gitt tjenestens natur, men som gjør det vanskelig å vurdere potensielle kontakter.

Vi kjøpte en kreditpakke for å teste kommunikasjonsfunksjonene. Meldingssystemet er enkelt og fungerer greit for sitt formål. Vi sendte meldinger til flere profiler og opplevde varierende responstid. Noen profiler svarte raskt, mens andre aldri responderte, noe som kan tyde på inaktivitet eller falske profiler. Det er verdt å bemerke at vi ikke kunne verifisere ektheten av alle profilsvarene vi mottok.

Det mest bekymringsfulle funnet under testingen var den tekniske sikkerheten. Second Love fikk den laveste scoren av alle tjenestene vi har testet, med kun 45 prosent. Spesielt urovekkende var at HTTPS-tilkoblingen ikke var tilstrekkelig sikret. For en tjeneste som eksplisitt håndterer informasjon om utenomekteskapelige forhold, er dette en alvorlig svakhet som potensielt kan eksponere brukernes data.

Samlet sett opplever vi Second Love som en tjeneste med riktig konsept, men med mangelfullt sikkerhetsfundament. Ideen om en plattform der gifte mennesker kan møte likesinnede i trygge omgivelser er god, men den lave tekniske sikkerheten undergraver hele premisset om diskresjon og trygghet.

Second Love vs andre alternativer

For å sette Second Love i perspektiv er det viktig å sammenligne med andre tjenester som retter seg mot samme målgruppe.

Second Love vs. Victoria Milan: Victoria Milan er den mest kjente konkurrenten i det skandinaviske markedet for diskret dating. Victoria Milan har et skandinavisk opphav, en større nordisk brukerbase og bedre teknisk sikkerhet enn Second Love. Victoria Milan bruker også et abonnementssystem som kan være mer forutsigbart kostnadsmessig. For nordiske brukere er Victoria Milan generelt et bedre valg i denne kategorien.

Second Love vs. Ashley Madison: Ashley Madison er den globalt mest kjente plattformen for utenomekteskapelig dating, men bærer fortsatt stigmaet fra det massive datainnbruddet i 2015. Ashley Madison har gjennomført betydelige sikkerhetsoppgraderinger siden hendelsen, og har en mye større global brukerbase enn Second Love. Den norske brukerbasen er imidlertid begrenset for begge tjenestene.

Second Love vs. Gleeden: Gleeden er en fransk tjeneste med lignende konsept som markedsfører seg som den eneste utroskapsplattformen drevet av kvinner. Gleeden har en voksende europeisk brukerbase, men er fortsatt relativt ukjent i Norge. Sikkerhets- og personvernmessig er de omtrent på nivå.

Second Love vs. hemli.me: For de som prioriterer absolutt diskresjon er hemli.me et fundamentalt annerledes alternativ. hemli.me krever verken e-post, telefonnummer eller betaling. Tjenesten fungerer utelukkende i nettleseren og etterlater ingen digitale spor. Mens Second Love lover diskresjon men likevel samler inn identifiserbar informasjon, er hemli.me bygget fra grunnen for anonymitet. For mennesker som virkelig trenger å holde datingaktiviteten sin hemmelig, er hemli.me det tryggeste valget.

Vår konklusjon

Second Love har riktig fokus for mennesker som søker diskret kontakt utenfor et eksisterende partnerskap. Tjenesten forstår målgruppen sin og tilbyr relevante funksjoner som uskarp profilbilde og et kredittsystem uten bindingsperiode.

Dessverre undergraves dette konseptet av den dårligste tekniske sikkerheten vi har målt. Med en score på 45 prosent og mangler i grunnleggende sikkerhetstiltak som HTTPS, DNSSEC og sikkerhetshoder, er risikoen for brukernes data reell. For en tjeneste der konsekvensene av et datainnbrudd kan være spesielt alvorlige, er dette ikke godt nok. Kombinert med kravet om e-post og betalingsinformasjon etterlater Second Love for mange sporbare elementer til å kunne kalles virkelig diskret.