Eierne kan lese chattene dine: Mangelen på kryptering

Hva er ende-til-ende-kryptering?

Ende-til-ende-kryptering (E2E) betyr at meldingene dine krypteres på din enhet og først dekrypteres på mottakerens enhet. Ingen andre – ikke engang selskapet som driver tjenesten – kan lese innholdet.

Apper som Signal og WhatsApp bruker E2E. Det er standarden for privat kommunikasjon. Men nesten ingen datingsider gjør det.

For å forstå hvorfor dette er et problem, må vi se på hva som faktisk skjer med meldingene dine bak kulissene – fra du trykker «send» til teksten vises på mottakerens skjerm.

Teknisk forklaring: Slik fungerer det bak kulissene

Når du sender en melding på en typisk datingside uten E2E-kryptering, skjer følgende: Meldingen sendes fra din enhet til selskapets server via en kryptert forbindelse (HTTPS). På serveren dekrypteres meldingen og lagres i en database – i klartekst. Når mottakeren logger inn, hentes meldingen fra databasen og sendes via en ny kryptert forbindelse til deres enhet.

Krypteringen beskytter altså bare meldingen under transport – ikke mens den ligger lagret. På serveren er meldingen fullstendig lesbar for alle med databasetilgang.

I praksis betyr dette at databaseadministratorer kan kjøre enkle spørringer for å lese alle meldinger mellom to brukere. Moderatorer har gjerne egne verktøy med grafiske grensesnitt som gjør det like enkelt som å lese vanlige chatter. Backup-systemer kopierer meldingene til flere lagringsplasser, noe som multipliserer antall steder der de kan finnes.

Hvem kan lese meldingene dine?

Uten E2E-kryptering kan følgende potensielt lese alt du skriver:

• Ansatte hos tjenesten – Moderatorer, support, utviklere
• System-administratorer – Full tilgang til databaser
• Hackere – Ved datainnbrudd
• Myndigheter – Ved juridisk pålegg
• Fremtidige eiere – Hvis selskapet selges

Modereringsverktøy: Hva ansatte faktisk ser

De fleste datingsider har interne modereringsverktøy som gir ansatte tilgang til brukerdata. Disse verktøyene er ment for å håndtere rapporterte profiler, svindelforsøk og upassende innhold. Men i praksis gir de ofte langt bredere tilgang enn nødvendig.

Typiske moderatortilganger inkluderer: full historikk over alle meldinger en bruker har sendt og mottatt, alle bilder som er lastet opp (inkludert de som er sendt privat), innloggingshistorikk med IP-adresser og lokasjonsdata, betalingshistorikk og brukerens registrerte personopplysninger.

Mange selskaper har svake eller fraværende retningslinjer for hvem som har tilgang til hva. Utviklere som jobber med databasen kan ha tilgang til alt. Supportansatte kan gjerne lese meldinger som ikke er relevant for henvendelsen de behandler. Og i mindre selskaper kan enkeltpersoner ha uinnskrenket tilgang til hele brukerdatabasen.

Eksempler på misbruk av datatilgang

Problemet er ikke bare teoretisk. Det finnes dokumenterte tilfeller av at ansatte hos teknologiselskaper har misbrukt sin tilgang til brukerdata.

Hos Uber ble det avdekket at ansatte brukte interne verktøy for å spore kjøreturer til kjendiser og ekspartnere. Hos Snapchat ble interne overvåkningsverktøy misbrukt av ansatte for å spionere på brukere. Og i Ashley Madison-lekkasjen viste interne e-poster at ansatte diskuterte brukerdata på en måte som tydelig manglet profesjonelle grenser.

Datingsider er spesielt utsatt for denne typen misbruk fordi innholdet er så personlig. Private meldinger, intime bilder og seksuelle preferanser representerer ekstremt sensitiv informasjon som kan brukes til utpressing, trakassering eller ren nysgjerrighet fra ansatte med tilgang.

Hva med "kryptert lagring"?

Mange tjenester sier de bruker "kryptert lagring" eller "sikre servere". Dette er ikke det samme som E2E-kryptering.

Kryptert lagring betyr at dataene er kryptert på harddisken – men selskapet har nøkkelen. De kan fortsatt lese alt.

HTTPS/TLS betyr at dataene er kryptert under overføring – men de lagres ukryptert på serveren.

Kun ende-til-ende-kryptering betyr at ingen andre enn avsender og mottaker kan lese innholdet.

GDPR og norsk lov: Hva sier lovverket?

I Norge og EU gir GDPR (personvernforordningen) brukere sterke rettigheter knyttet til persondata. Men lovverket har viktige begrensninger når det gjelder datingtjenester:

Rett til innsyn: Du har rett til å be om kopi av alle data selskapet har lagret om deg. Men mange datingselskaper gjør dette vanskelig i praksis, og du vet ikke nødvendigvis hva du skal spørre etter.

Rett til sletting: Du har rett til å be om at dataene dine slettes. Men som vi skriver om i vår artikkel om hvorfor det er vanskelig å slette profilen, er det ingen garanti for at alle kopier faktisk fjernes – spesielt fra backup-systemer.

Datatilsynets rolle: Datatilsynet kan gripe inn dersom et selskap bryter personvernlovgivningen. Men tilsynet har begrensede ressurser, og mange av de populære datingtjenestene er basert utenfor Norge, noe som kompliserer håndhevingen.

Ingen krav om E2E: Verken GDPR eller annen norsk lovgivning pålegger datingsider å bruke ende-til-ende-kryptering. Lovverket krever «tilstrekkelige sikkerhetstiltak», men hva som er «tilstrekkelig» er et tolkningsspørsmål.

Hvorfor bruker ikke datingsider E2E?

Det er flere grunner til at de fleste datingsider ikke implementerer ordentlig kryptering:

• Det er teknisk krevende – E2E krever mer avansert arkitektur
• De vil ha tilgang til dataene – For moderering, analyse, markedsføring
• Forretningsmodellen – Data er verdifullt å beholde
• Brukerne spør ikke – De fleste vet ikke forskjellen

Det siste punktet er kanskje det viktigste. Så lenge brukere ikke krever bedre kryptering, har selskapene lite insentiv til å investere i det. Og forretningsmodellen belønner datainnsamling – ikke databeskyttelse.

Bilder: Et spesielt problem

Mange deler intime bilder på datingsider. Uten E2E-kryptering lagres disse bildene på selskapets servere – ofte med metadata som avslører når og hvor de ble tatt.

Ved et datainnbrudd kan disse bildene spres på internett. Ashley Madison-lekkasjen inkluderte tusenvis av private bilder. Mange av dem er fortsatt tilgjengelige på diverse nettsider.

Hva betyr dette for norske brukere?

Norge er et lite land med tette sosiale nettverk. Hvis sensitive meldinger fra en norsk datingside lekker, er risikoen for gjenkjennelse mye større enn i et land med hundre millioner innbyggere. Kombinasjonen av yrke, alder, bosted og interesser kan være nok til å identifisere noen i en norsk kontekst.

Mange nordmenn bruker internasjonale datingsider som opererer fra land med svakere personvernlovgivning. Selskaper registrert på Kypros, Malta eller i Karibien er utenfor norske myndigheters direkte jurisdiksjon, og GDPR-håndhevelse på tvers av landegrenser er fortsatt vanskelig i praksis.

For brukere av nettleserbaserte datingtjenester gir ende-til-ende-kryptering et ekstra lag med beskyttelse. Men mange populære tjenester i Norge – som Sukker, Victoria Milan og Match.com – bruker ikke E2E-kryptering på meldinger.

Hvordan beskytte deg

Hvis tjenesten du bruker ikke har E2E-kryptering:

• Anta at alt du skriver kan bli lest av andre
• Del aldri bilder du ikke ville vært komfortabel med at ble offentlige
• Bruk aldri ekte navn eller identifiserende detaljer
• Flytt samtalen til en E2E-kryptert app (Signal) så fort som mulig

Eller: Bruk en tjeneste som har E2E-kryptering fra starten.

Spør før du bruker

Før du registrerer deg på en datingside, still disse spørsmålene:

1. Bruker tjenesten ende-til-ende-kryptering på meldinger?
2. Kan ansatte lese meldingene mine?
3. Hvordan lagres bilder jeg sender?
4. Hva skjer med dataene hvis selskapet selges eller går konkurs?

Hvis de ikke kan gi klare svar, eller svaret er "nei" på det første spørsmålet – vurder alternativene.